blurry me in the snow

              
                  Av og til sier noen dårlige mobilkamerabilder mer enn 1000 ord. Slik hev dei det der.



d'hiver

Vinterens første virkelig store snøfall. Pinny og jeg går gjennom et landskap som virker glasert med en tykk melisglasur. Det er perfekte snømannforhold og veldig, veldig vakkert.
Etterpå legger den firbeinte seg ned i kurven og snorker tungt, og jeg tenker på vinter,og på hvordan vinteren egentlig lukter. Min aller fremste vinterlukt er nok den av vedfyring. Det er en duft som for meg er ren trygghet, en følelse av at ting er som de skal være. For meg har også snø og kulde en egen duft. Og våt ull...uten av det er noe jeg oppsøker.
Også parfymehus har prøvd å fange duften av vinter,  og noen lykkes utmerket med det, for eksempel
Frederic Malle og den fine duften som "nesen" Jean-Claude Ellena har laget for han.

Parfymen inneholder noter som iris, honning og hvit heliotrop, for å skape en duft som er både ren og "krisp", men samtidig myk og beroligende. Ellenas dufter er som regel i kategorien "minimalistiske", og moderne i formen, men samtidig er det som om denne duften lokker fram assosiasjoner om å være trygg inne mens verden ute er et hav av hvit snø.Fine Heaven Scent har fått inn Frederic Malle nå, og hipp hurra for det.

Tam Dao

Tam Dao fra franske Diptyque er en av mine absolutte favoritter. Noen har sammenlignet duften med å stikke hodet nedi en gammel kiste av dyrt tre, og jeg skjønner hva de mener. Mykt sandeltre er veldig framtredende i denne deilige komposisjonen. For meg er dette kanskje den ultimate "komfortduften", og den jeg griper etter på nytt og på nytt når jeg føler et behov for trøst og en bit ekstra trygghet. At den er den eneste av mine rundt 30 flasker som er i nærheten av å tømmes, sier vel sitt. Diptyque kaller den en unisexduft ( i likhet med svært mange av sine dufter), og denne lukter herlig på mannen min også, jeg får lyst til å sniffe på han hele tiden....Navnet har parfymen etter en nasjonalpark i Vietnam, og "nesen" som har komponert den er inspirert av barndomsminner derfra. Det absolutt eneste jeg har å utsette på den, er at den har litt for kort levetid, men så lenge den fortsatt er i produksjon,og jeg får ha den i samlingen min, fortsetter jeg gjerne å dusje meg med den igjen og igjen og igjen. Det nydelig art deco-designet er også et stort pluss.

Noter: sandeltre,rosentre, sypress og ambergris

out with the old

Juletreet, så vakkert det enn var, er nå ute av stua. 2012 er her, og det føles nytt og friskt, godt og skummelt på én gang. Jeg får tro jeg er klar.



Herved åpnet!

Dette lille stedet. Vi får se hva det blir til, men er er jeg ihvertfall!